Oppgaven var enkel og grei; lag en film på maks 3 min om noe innen kulturlivet i Bergen og publiser dette på nett. Vi bestemte oss for å lage musikkvideo for bergensbandet Kakkmaddafakka, og her er resultatet:
Da er det bare rapporten (og javaeksamen) ..(og info102-eksamen) igjen før SOMMERFERIE 
I disse travle eksamenstider er det deilig å ta pauser i blant. Og hvilken annen sang enn denne får oss vel til å tenke mer på sommer og alt som har med den å gjøre?:) Sommeren i seg selv er ihvertfall motivasjon nok til å lese videre for min del! Snart er det fri!
G Am
Oppå Lauvåsen veks det jordbær
D7 G
fine jordbær, raue jordbær
Am7
hele væla er bære jordbær,
D G
finn et strå og træ dom på
Am D
Ett er for gammalt, det ska få stå.
G Am
Ett er for grønt, det går vi ifrå
D G Em
men aille andre ska vi ta med hemmat
Am D7 G
Og leve lykkelig med sukker på.
Oppå Lauvåsen veks det gutter
fine gutter, lange gutter,
hele væla er bære gutter,
finn et strå og træ dom på
En er for gammal, hæin ska få stå.
En er for ung, hæin går vi ifrå,
men æille andre ska vi ta med hemat
og leve lykkelig med sukker på.
Oppå Lauvåsen veks det minner,
gode minner, gærne minner,
hele væla er bære minner
finn et strå og træ dom på.
Ett er for gammalt, det ska få stå.
Ett er for nytt, det går vi ifrå,
men æille andre ska vi ta med hemmat
og leve lykkelig med sukker på.
- Alf Prøysen, Vise for gærne jinter
“*PipeTone* sier:
kan jeg bare spørre om du noen gang ser for deg at du og jeg en dag sitter og prater om hvordan vi en vakker dag kommer til å gifte oss med kjærestene våre?”
For et utrolig vanskelig spørsmål! Jeg vet ikke engang om jeg _vil_ gifte meg. Om det er greia for meg, liksom. I tilfelle ville jeg ikke hatt en ring, tror jeg. Jeg er ingen ring-person. Kanskje jeg ville brukt den som anheng i stedet, for kjeder bruker jeg ofte. Men uansett, jeg vet ikke om jeg tror dagen vil komme, asså.
Og da er det vel tid for å spørre om det er flere som meg, som ikke egentlig har mye imot bryllup og marengs og pikekyss, men som bare ikke er helt inn i det her med å skulle være “lovlig” knytta til noen resten av livet? Som syns det virker litt skremmende, uten å være “redd for å forplikte seg” som det så fint heter?
Jeg vet ikke, men jeg begynner å bli dugelig lei hele opplegget med at livet handler om å finne seg noen.
Det er visst ikke meningen at vi skal få et nytt sted å bo. Nå som vi var nesten sikre på at “JA, nå skal vi endelig få klarsignal!”, så nei. Og jeg begynner å tenke at det er helt håpløst. Hvor mange er det ikke som leter etter steder å bo? Som flytter fra sine små, kjipe leiligheter i håp om å finne noe større og praktfullt? Og den tankegangen fører til at jeg blir sittende i min negativitet og tråle gjennom annonsene på finn og hybel nok en gang, for å finne ut at det er vanskeligere enn man håper på.
Som om man ikke har nok man skal bekymre seg over, liksom.
Jeg har herved 5 kroner på kontoen. Følte litt for å dele det med andre, for jeg er litt fortvilet. Men det er ikke stort man får gjort, desverre, sparekontoen må vel lide igjen.. og igjen.. og enda en gang.. Jeg skal prøve å dy meg.
Siden alle mine klassevenner, nei jeg mener så klart STUDIEvenner, har vært og minglet seg med alt som kan krype og gå av se&hør-godkjente kjendiser i helga, velger jeg å svelge misunnelsen og tenke fremover; det kommer flere sjanser. Jeg hadde uansett ikke hatt penger i helga. Og siden Tine var hjemme i konfirmasjon (haha, tenk at det finnes 15-åringer! Jeg liker å tenke at 87-modellene var de siste som fikk lov til å være det), var jeg alene hjemme. Noe som passet meg forholdsvis bra. Fikk lest litt og slikt, og kjenner at jeg ikke orker å skrive mer om min kjedelige helg. Sånn bortsett fra at Anne var hos meg på lørdag og at André stakk innom en tur på søndag, var det ikke særlig mye action å stille opp med.
Men oppi all min fattigdom så kommer jeg på at hey! Dette kommer til å bli tidenes sommer! Om litt under en mnd drar jeg til syden, så muligvis hyttetur, og så antagelig konsert i London. Greit at det kommer til å svi på (penge)pungen, men ooi så verdt det! Jeg mener.. Hva er vel penger i forhold til opplevelser? Jeg velger ihvertfall å investere i sistnevnte 
Og ellers har det ikke skjedd så mye spennende i mitt liv. Det er vel kanskje derfor man ikke skriver i hytt og pine. Hårball er borte.. De fant han ikke da de skulle hjem fra hytta. Jeg veit ikke helt hvor jeg gjør av meg hvis vi ikke finnern.. Men som de sier; katter klarer seg fint alene, og han har jo en innsjø av ferskvann å drikke opp og sikkert flere typer fugler han kan spise både til både brunsj og middag, så jeg orker ikke bekymre meg helt ennå.
Javajeij!
Jeg tror utsetting av eksamenslesing er en risikosport jeg bedriver altfor ofte. Det er liksom alltid en unnskyldning; ny episode av hills, pc’n er for varm, solen skinner i skjermen, jeg er trøtt, jeg er sulten, jeg er rastløs.
Det verste er at vi dette semesteret ikke skal lese til eksamen på den vanlige lesemåten med stryketusj og stikkordskriving, neida. Vi skal doble det hele opp med utallige oppgaveløsinger i tillegg. Som små mini-eksamener underveis liksom, helt til man er skråsikker på at man har skjønt hvordan skrive en korrekt while-setning og hvordan tolke et predikatutsagn på rett måte. Og når man da tenker at man har alt pakket og klart, kommer nervene og raser hele korthuset. Forbasket.
Helst skulle jeg gjerne hatt et fag med lesebøker hvor jeg bare kunne slengt på meg solbrillene og lagt meg ut på en eller anna gressplen med teppe under meg og solsteken som en varmende dyne over. Når himmelen er blå i Bergen, er det nesten en motivasjon i seg selv.
Og mens jeg sitter her og ser ut av vinduet med dårlig samvittighet for at jeg burde lest de 20 sidene som var målet for dagen tenker jeg, mot alle odds, at livet ikke er så ille. I stad summet det en humle inn vinduet mitt (tross at det førte til fem minutters utvising på gangen for min del pga panikkanfall), søte Peter ordnet vårt hvor-skal-vi-gjøre-av-alt-i-flytteperioden - problem, jeg fikk melding fra sjefen om at jeg skal jobbe fem uker i sommer og det er tilsvarende antall uker til jeg skal reise. Man skal jo egentlig ikke klage. Så jeg skal ta mitt eget råd og la vær for denne gang.
Forresten så leser visst mamma bloggen min om dagen. Jeg får passe på at innholdet er voksenvennlig.
Og til slutt et sitat jeg likte godt:
Jeg driver stort sett med positivt ladet depping, og kjemper hele tiden for ikke å vippe over i sentimentalitet -Thomas Dybdahl
Som sagt; i dag er jeg irritert. Så jeg gikk en tur opp til Skansen for å se på byen og tenke litt. Det hjalp, og det anbefales. Men det anbefales IKKE til idioter som setter seg på den mest nærliggende benken til folk som står alene og skuer utover! Privatliv er tydeligvis ikke et begrep alle har fått med seg.
Men uansett; der jeg stod ble jeg brått obs på en av sangene til deLillos (som jeg var så heldig å ha på øret) som har den fjonge tittel:
Uten deg.
Og slik går den, jeg merker at jeg likern:
Så er vi fremme igjen
Og badekaret brukes kun til aske
Og jeg er helt på knærne
Men ingen svarer i det fjerne
Man fortaper seg lett i spekulasjoner
Om livets lille kjerne
Og savn er det eneste navn
Jeg vet på kjærlighetSå er det middag og snart er det lyd
Og lys og øl og leven og fryd
Og nå er kontrasten total
Jeg er naken uten mal
Uten deg uten deg
Forøvrig er livet enkelt nok
Sittende der bak i nomaden
Man dundrer gjennom tundraen
Og høsten er ny og fager
Igår gjella de regn med bare tenna
Samene langs veien
Ved en gammel offerplass
Der hadde det skjedd ting
Så er det middag og snart er det lyd
Og lys og øl og leven og fryd
Og nå er kontrasten total
Jeg er naken uten mal
Uten deg uten deg
Uten deg så seiler jeg på åpen sjø
Uten anker eller seil og ganske død
Hadde det ikke vært for deg kom en orkan
Skylte meg i land et sted
Der det ikke går an å bli å
Går an å bli
Mye liv i går på Gundas
Over femogtredve mennesker
Og alle skulle opp på scenen
De ville være med
De lo og sang og skrek
meg i øret underlige tilbud
Men alt gikk bra
Og her er jeg uskadd
Jeg dropper middagen og snart er det lyd
Og lys og øl og leven og fryd
Og nå er kontrasten total
Jeg er naken uten mal
Uten deg uten deg uten deg
Tekst & musikk: Lars Fredrik Beckstrøm
I dag er jeg irritert.
Jeg hoster. Kanskje det verste jeg vet, nest etter å spy. Og selvfølgelig får man anfall når man minst trenger det; på forelesning, rundt sengetid, når man snakker i telefonen med viktige mennesker, under siste episode av Dexter og så videre.
Jeg tror det er noe okkult og meget dystert rundt oss.
Jeg snakket med henne i dag, hun virket i godt humør. Litt frem og tilbake, men sånn er det vel alltid. Hun er ikke som før, ikke som hun pleide, men hun er ihvertfall. Og jeg vet hun vil vare en stund til. En liten evighet, håper jeg.
Selvom man noen ganger vil satse på det beste, men håpe på det verste.
Min venninne Tone vet å kalle frem panikken hos vårdøsige mennesker.
Jeg sitter her på msn og lurer på hvor jeg skal gjøre av meg. Været er så fint og jeg vil være ute, men gidder ikke traske rundt aleine. Så jeg skriver på msn at jeg vil ut i sola, og Tone svarer
- Vil du ut i sola? Kom hit da, vel (hun bor i Oslo)
- Jeg vil, jeg vil, jeg vil
- Ikke så lenge igjen nå, da. Mai neste uke vet du
- Å helvete!
- Egentlig er det sjukt.. å tenke på, liksom. Plutselig er eksamen her.. så er plutselig eksamen ferdig og vi i syden
Og her som jeg satt og tenkte at mitt største problem er min trang til å komme meg ut, og plutselig får man slengt det frem på en så brutal måte at eksamen snart er her. Jeg har virkelig ikke peiling på hvordan jeg skal få det til å gå opp alt sammen.
I tillegg til at jeg nå er blakk (igjen), og det bare er en uke siden stipend. Og vi skal til syden om.. snart.
Greipfruktjus.
Hvor vanskelig er det egentlig å være programleder? Gammel klassiker, dette. Men akk, så elsk
